Grupperinger med autortær ledelse vil vanligvis forandre seg hvis en ny leder opptrår. Dette var ikke tilfelle under Elias Aslaksen og Sigurd Bratlie som var mye sammen med grunnleggeren J.O. Smith, men det var tilfelle etter Bratli døde i januar 1996 og Kåre Smith., barnebarn til JOS, ble toppleder. Til tross at de bekrefter stadig at de ikke har forandret noe i læren var det noen ideologiske endringer ^[1], hovedsaklig med hensyn til ytre vedtak som klesdrakt og hårfasong til kvinner og bruk av moderne media, særlig fjernsyn. Også det opprinnelige påbud for gifte kvinner å føde så mange barn som mulig ^[2] er ikke lenger tatt alvorlig. Også argumentajon mot andre kristelige kirker og menigheter at de er "skjøgen" fordi de samarbeiter med staten ble plutselig borte når Smiths venner søkte statstøtte 15 november 1996 uten å informere medlemmene på forhånd ^[3]. De var stor overraskelse i de norske media ^[4], og skuffelsen ved medlemmerne fikk uttrykk i leserbrev ^[5].

Tidigere har Smiths Venner ikke vært særlig bekymmret hvilken inntrykk de gjorde på andre. Nå sto plutselig PR i forgrunn. Allerede 1995 hadde en journalist - som forresten tilsto at han var mer interessert i golf og vin enn i religion ^[6] - skrevet en bok ^[7] som inneholder en glimmrende presentasjon av "menigheten" og som ble 1996 oversatt til tysk ^[8]. Til tross at den norske utgave fremdeles inneholder et sitat av Elias Aslaksen: "Det blir rent som noe ynkelig smått, i miniatyr, det at det skjedde en reformasjon i Tyskland ved Luther", påstår de nå at de er "vanlige lutheranere" og sier ingenting om hovedforskjellen i læren: at de tror at "Jesus hadde synd i kjødet". Det nevnte sitat ble forøvrig temmelig forfalsket i den tyske utgave for å ikke fornærme de tyske lutheranere. Som vitne siterer Bratli amerikaneren Lowell Streiker ^[9] som forresten ble også brukt av Scientologi-kirken og Mun-bevegelsen som "ekspert".

Også i Internett ^[10] gir Smiths Venner et praktbilde av seg selv uten å nevne at deres lære skiler seg radikalt fra nesten alle andere kristelige kirker og menigheter. ^[11]

Som ytre tegn av "liv" beynnte nå en voldsom byggevirksomhet. Det var Brundstad hovedsentrum ^[12], men også en del steder i Tyskland ^[13] hvor lokalene skulle utbygges og forstørres. En meget humørful kommentar til dette finns i en anonym artikkel av en familiefar i Fredrikstad. ^[14]

Men hva ingen hadde ventet seg skjede i årene 1999 og 2000. Etter en artikkel av "verdensleder" Kåre Smith i bevegelsens tidskrift "Skjulte skatter" hvor han fastslo at "ytre ting er uvesentlig" og til og med "at reglene ble laget av folk som senere brøt ut" fallt en rekke tabu. Ved en fest in Kjøpenhamn 21/3-2000 danset (!) jenter i røde (!) knehøy (!) skjørt og med åpen (!) hår på scenen (!) ^[15]. Hittil måtte skjørt som skulle være blå eller grå gå til ankel, hår måtte være flettet eller knyttet, dans var skjøgedom og framstilling på scenen bare hovmot. Men det hva gjorde hendelsen særlig sensasjonel var at festen ble overført via TV og alle Smiths venner i verden ble anmodet å kjøpe seg TV-apparat. Det ble også samlet penger - de 400 venner i Sveits ga 1 million norske kroner - angivelig ble en Smiths venn utstøtt som spurte om han må ha TV bare for å se pengesamling.

Det henviser oss til at liberaliteten går desverre bare ut på ytre ting. Kritkere på inn- og utsiden blir desverre fremdeles forfulgt. Smiths venner påberoper seg på bibeln at man skal ikke gå til retten mot en annen kristen ^[16] men det gjør de likevel. Kritikere fikk trussel med rettsak for copyright krenkelse. I Østerrike fikk en kirkelig sektekspert trussel med rettsak hvis han ikke trakk tilbake en erklæring om Smiths venner, og jeg ble siden 1996 stillt foran retten 4 ganger. Hovedmål var - som ved scientologene - ikke å vinne rettsaken, men å skade motparten. Jeg trakk aldri noe tilbake, men det har kostet meg nesten 300.000 norske kroner.

På den andere side opphører Smiths venner aldri å snakke styggt om andere - særlig kristne ^[17]- og påstår at ingen untatt dem kan skikkelig forkynde evangeliet ^[18]. I den sistnevnte bidrag finnes sitater som er tatt fra Smith venners hemmelige webside http://www.brunstadworld.org som er bare tilgjenglig for medlemmer.

Det er også verd å nevne at Smith venner - mot enhver historisk sannhet - påstår at disse nevnte ytre forandringer hadde vært "ønsket" av Elias Aslaksen og Sigurd Bratlie. ^[19]

Ellers blir utbrytere som øver kritik forfulgt med all slags middler. I Norge ble en familiefar som hoppet av anklaget av sine døttre for seksuel misbruk. Han tilsto at han hadde gjort noe slik in den tiden hvor han tilhørte menigheten - fordi da var alle menn herskere over kvinnfolket - mens han stoppet med dette etter han hadde hoppet av ^[20]. Døttrene sa at de ikke hadde anklaget faren hvis han ikke hadde hoppet av. Lignende argumenter hørte man fra en sak i Nederland hvor en lærer som tilhørte de "Noorse broeders" (Norske brødre) kunne misbruke minst 30 gutter i en tidsrom av 18 år. ^[21]

Men også slektniger av medlemmer som ikke øver offentlig kritikk får problemer. Mor til en Smiths venninde som etter noen problemer i begynnelsen hadde fredelig kontakt med sin datter og svigrsønnen i flere år ble ved et nylig besøk plutselig anmodet å si at "menigheten er bra". Når hun nektet ble hun fortalt at allerede ved hennes ankomst var det "djeveln som tittet ut av hennes øyene", og hun måte avreise og vet ikke om hun kan se sin datter igjen noen gang i livet. Kjærligheten til utenforstående er nytteløs fordi de blir "dømt likevel" sa en gang min datter til meg.

Det forekommer også ellers brutale hendelser. En pressefotograf ble angrepet ^[22] og to gamle damer som var medlemmer ble faktisk fratatt eller forsøkt å frata hva de hadde ^[23]. Man kan godt si at Smiths venner setter seg derved utenfor vane og skikk som er vanlig i den siviliserte verden.

Navnet "Den Kristelige Menighet" som siden nylig også brukes in Tyskland ("Die Christliche Gemeinde e.V.") er dessuten en fornærmelse for alle andre kristne i verden.

5/8-2000
Friedrich Griess

Anmerkninger: