Dagen - Onsdag 15. Oktober 1997 - Debatt - Side 17

Smiths Venner og Lowell Streiker

I sitt svar til meg 14/8-97, om åpenhet, frihet og omsorg i Smiths Venner, karakteriserer Harald Almås mitt innlegg på en lite smigrende måte. Dette til min store forundring fordi jeg har fått samtlige punkter om Smiths Venners organisasjon bekreftet fra hoyere hold innen Smiths Venner enn det Almås representerer.

Det kan synes som at det jevne medlem fra Smiths Venner er enig på tomannshånd, men når det kommer offentligheten for øre, inntar de en helt annen holdning.

Jeg skulle gjerne svart på flere av Almås' punkter, men vil her konsentrere meg om kun et par av de viktigste som jeg vil tro har storst interesse blant Dagens lesere. Almås har rett i at de fleste av de som ble erklært uonsket i Smiths Venner 1991-92 ikke ønsket den retning ledelsen i Smiths Venner valgte. Det er også tema fot dette innlegget.

Som overskriften antyder har det oppstått en kobling i Smiths Venner som man ikke trodde kunne være mulig, men som viser at vi som ønsket bibeltro kristendom valgte rett i 1991-92. Den gang så de fleste utbrytere klare symptomer på at Smiths Venner for alvor sporet av i sin moral. I ettertid er også Smiths Venners teologiske ståsted blitt klarere for mange utbrytere, og fler og fler innrømmer at de ved sin tilslutning til Smiths Venner har tatt feil i sitt bibelsyn.

Et resultat av Smiths Venner-ledelsens retningsvalg, er de alliansepartnere de har knyttet til seg de siste årene for å spre sitt budskap. En av disse er Lowell Streiker som Almås refererer til i sitt siste innlegg.

Lowell Streiker har fått stor plass i Smiths Venners biografi om seg selv, Korsets vei. Denne er forøvrig skrevet av en journalist og forfatter ved navn Kjell Arne Bratli.

Det er uvisst om han i det hele tatt bekjenner seg som kristen. I et intervju i bladet Forløsning, gir han uttrykk for at han interesserer seg mer for vin og golf, enn for teologi. Boka er utgitt på Smiths Venners eget forlag.

Etter å ha lest Lowells skrifter om Smiths Venner, samt fått høre ham referert av diverse medlemmer i Smiths Venner, sitter jeg igjen med et stort spørsmål: Hvem er Lowell Streiker?

Etterhvert er det blitt kjent at han er fra USA. Han har gitt ut en del boker om kulter og ofre for slike, og drevet en utstrakt virksomhet for å reparere skader påført av sektledere. Ære være Streiker for en slik innsats, men det som er interessant i denne sammenheng, er hvilken basis han har i sitt arbeide.

Han er tilsluttet the United Church of Christ, en av de mest liberale kirker i USA både i teologi og ideologi. I hans litteratur finner man at han er svært lite begeistret for tradisjonell evangelisk vekkelses-kristendom. Som de fleste kjenner til, betyr dette at Streiker slutter seg til de rekker som betrakter Bibelen fra en kritisk vinkel og sår tvil om anerkjente trossannheter. I boka Korsets vei har forfatteren et kapittel på 10 sider med betraktninger om Smiths Venner er kult eller ikke. Dette kapittelet er ifolge K.A. Bratli helt og holdent basert på Lowell Streikers undersokelser av Smiths Venner. At Smiths Venner har akseptert dette kapittelet, henleder tanken inn på en kunde som kom til bedriften der jeg arbeider.

Under samtalens forlop fant han det nodvendig å minne tilhørerne om at han hadde papirer på at han var normal. Det var i grunnen mer enn det vi andre hadde å skilte med, men for enkelte kan det være greit å ha når det stadig oppstår tvil.

Hvem man blir rost av og hvem man har som sin motstander, sier mye om hvem man selv er. I dette tilfellet veier vurderingen fra en liberal prest så høyt, at de finnes verdige til å bli med i Smiths Venners biografi om seg selv.

At Smiths Venner allierer seg med liberal-kristne og ikke-kristne kan kanskje virke overraskende, men ved nøyere ettertanke er ikke situasjonen så utenkelig allikevel.

Smiths Venner har aldri vert særlig nøyeregnende i sin tanke og logikk. J.0. Smith, Smiths Venners grunnlegger, lot seg ikke si imot, tross motinnlegg fra motstandere som var betydelig bedre kvalifisert enn ham selv. Slike ting affiserer heller ikke dagens medlemsmasse i Smiths Venner. Idag er det utgitt nok en bok fra Kjell Arne Bratlis hånd om J.0. Smith, som understreker Smiths autoritet.

I forhold til parallelle bevegelser fra århundreskiftet betydde Smiths tanker en betydelig liberalisering av Bibelens budskap, hvor korsets anstøt ble fjernet til fordel for en personlig innsats for å oppnå en best mulig status i himmelen.

Er det så dr. philos. Lowell Streikers titler som imponerer ledelsen i Smiths Venner? Det som slår en umiddelbart etter dette er: hvorfor ikke benytte kjente anbefalingsmenn/-kvinner i Norge. Etter Smiths Venners egen påstand om å være en luthersk menighet, skulle det ikke vaere noe problem å få en av våre egne lutherske biskoper til å uttale seg. De vi har i Norge representerer jo som kjent forskjellig syn på en del spørsmål.

Smiths Venner kan jo velge selv. Biskopene Köhn og Osberg står sannsynligvis mye nærmere de man onsker å nå, enn Lowell Streiker.

Bjørn David Bratlie,
Løten